>>> Artister 2020 <<<

17.08.2019

Det arbeides med en slagkraftig line-up til vårt 5 års jubileum i 2020. Det vi kan love er at alt blir slik det bruker å være. Punk, rock, glam og country med innslag av kupønk.  Band du har hørt før og gleder deg til å se igjen, og band du aldri har hørt om, som du ihvertfall bør glede deg til å se! Og naturligvis noen spennende artister på dagtid lørdag. 

Vi ønsker å utvide kunstutstillingen slik at det blir plass til flere utstillere, kanskje også annen type kunst. Akkurat hvordan det blir vet vi ikke enda.

Ellers blir det meste som før. Vi blir ikke større, heller ikke mindre. Samme antall billetter tilgjengelig som før, ca 800 pr dag. Det blir en større bar utendørs med flere muligheter.  Matutvalget arbeides med, vi savner en skikkelig kebabtruck hæ?

Valentourettes

Valentourettes speller Jokke

Valentourettes ble danna i 2003 på oppfordring fra Ottar Stangeland for å opptre som backing-band med et utvalgt knippe vokalister under Punkrockfestivalen i Stavanger.Medlemmene har bakgrunn fra både Jokke & Valentinerne og Jokke Med Tourettes og som bandnavnet indikerer er dette en sammenslåing av disse to.Med Petter Pogo på bass, Runar «Kula» Johannessen på trommer, den garva rockevokalisten Tarjei Foshaug og selveste Petter Baarli på gitar utgjorde de en kraftpakke med lang fartstid og solid erfaring med materialet.Tanken var å blåse liv i Joachim Nielsens sanger for publikum på Folken, med det som i utgangspunktet skulle være én enkelt konsert. Responsen i Stavanger viste seg å være så stor at bandet la opp til en liten turné med 4-5 spillejobber.Disse konsertene solgte fullstendig ut og det viste seg å være mange som ville oppleve Joachim Nielsens sanger live sammen med andre likesinnede.Siden den gang i 2003 har bandet spilt hundrevis konserter med fulle hus fra Longyearbyen til Flekkefjord til stormende jubel og stor glede for både de som rakk å oppleve Jokke da han var blant oss, men også den oppvoksende slekt som måtte nøye seg med platene.Da Torshovteatret skulle sette opp musikalen Verdiløse Menn av Christopher Nielsen basert på broder Joachims tekster, var det naturlig å hyre Valentourettes (minus Tarjei) som teaterorkester.Sammen med skuespillerne og regisør Anders T. Andersen var bandet med å utforme stykkets musikalske sider og bidro i stor grad til dets bejublede autensitet.Stykket var umiddelbart en stor suksess og ble etter en periode på lille Torshovteatret satt opp på selveste hovedscenen på Nationaltheateret der det gikk frem til siste forestilling 17.mai 2008.Da hadde musikalen hatt 70 forestillinger, samtlige med fulle hus og utsolgt til siste sete. Valentourettes kunne etter å ha vært teatermusikere endelig konsentrere seg om det de liker aller best; reise rundt i det ganske land og spille konserter på store og små scener.Og her kommer den viktigste aktøren i konsertene inn i bildet: Publikum.Ingen andre band kan vise til et så aktivt og deltagende publikum, de synger med og skråler, danser og skåler, ler og griner og lever seg så totalt inn i tekst og musikk, smelter sammen til et stort pulserende monster som tar over hele salen og halve scenen til bandets store glede.Denne kvartetten fortsetter å overbevise både garva konsertgjengere og nye generasjoner fans av Joachim Nielsen og hans musikk om at rock er best på konsert.Fulle hus og stormende jubel følger hvor enn de spiller, landet over og at øl-krana går varm synes ikke å plage konsertarrangører nevneverdig heller.

Duncan Reid and the Big Heads (UK)

There are only two people in the entire world who can claim to have played with the Ramones while not actually being tagged with the 'Ramone' nom-de-plume. Duncan Reid is one of those people.

As singer and bass player of Joey Ramone's favourite band, The Boys, Duncan rode on the crest of a wave during punk's original late-1970s heyday as part of a wider collective of friends and peers that included Sex Pistols, The Clash, Generation X and a host of other power-chord pioneers. The Boys remain one of the best-loved and influential bands of their generation.

Montevideo, from the Big Heads' debut album "Little Big Head", earned Duncan the keys to the Uruguayan capital (the only other musicians to achieve this being Elton John and Paul McCartney).

Following a cornucopia of stellar reviews for 1st album Little Big Head, The Big Heads developed their unique, effortlessly entertaining, melodic brand of harmony laden pop punk with: "The Difficult Second Album" and their third album "Bombs Away" was released in 2017 garnering variety of awards and appearing in numerous best album of the year lists. Fourteen catchy little ditties about life, death, paranoia and Viagra.

2019 sees the Big Heads touring eternally in the UK, France, Belgium, Spain, Japan, Korea and Germany including festival dates at Rebellion, Strummercamp and Scotland Calling. As well as a 4th album being recorded, Little Big Head is reissued with previously unreleased bonus tracks and splatter vinyl, while a vinyl single, Kelly's Gone Insane, is out on Crocodile Records ,also with new bonus tracks.

Reviews for Duncan Reid and the Big Heads:
"A mesh of angsty agitation and glitter mod stomp - 4 Stars": Mojo
"The Peter Pan of powerpop": Uncut
"He's lost none of his song writing flair as he serves up 13 powerpop nuggets": R2 Magazine.
"An autobiographical garage-pop soundtrack; energetic, infectious and charming -9 out of 10": Vive le Rock
"If there was ever a gig that deserves to reside in the 'you should have been there' conversations then this was it.
First gig of the year for me and the benchmark is already set ridiculously high.
Outstanding": itsaxxxxthing
"Duncan Reid and his band of stalwarts are a force to be reckoned with": FFRUK
"This really was a set I could quite happily have watched again and again. If Duncan Reid And The Big Heads roll into your town sometime soon make sure you're in attendance for what will be a special night of rock and roll, Trust me": Uber Rock

Alle Gode Ting


Alle Gode Ting starta som band i 2008. Audun hadde skrevet mange poetiske og artige tekster på en original måte. Muligens kan han ha Aspergers Syndrom å takke for det. Etter å ha opptrådd som diktoppleser på Ruinen tre til fire ganger syntes Runar og Ole Petter at tekstene måtte nå frem på en annen måte. Fra da av ble gruppa dannet, med opptredener på puber og barer som Magneten, Café Mir , Musikkfest Oslo, Kanalrock, Aktivisten, Gamlebyen Bistro, RIP Porsgrunn, Rockefeller (oppvarming for Valentourettes) + en rekke festivaler som Øyafestivalen Klubbdagen 2017. 

Cockroach Clan

Cockroach Clan er et av Norges lengst eksisterende punkrock-band. De hadde sitt utspring på 90-tallets sjølrådige Lillehammer-scene, et miljø hvor storbyenes sjangerkontroll aldri fikk bryte gjennom barrikadene.

Scena på den gamle likkistefabrikken i Langesgate var alltid like sær og uavhengig. Derfor var den punk, og derfor var Cockroach Clan.

Bandet ble i vår signa på Fysisk Format. 13. september slippes første fullengder på 22 år. Produsent Hugo Alvarstein (Raga Rockers) tok initiativ til innspillingen, med en visjon om å restaurere og revitalisere deler av bandets velklirrende skrapjern. Vi snakker altså nyinnspillinger av Cockroach-låter fra hine hårde dager, noe nytt og noe aldri tidligere utgitt.

Første singelen fra skiva er «Going to Georgia», en cover av The Mountain Goats. Låtskriver John Darnielle i The Mountain Goats misliker selv låta sterkt, men gikk ut på Twitter med denne etter å ha hørt Cockroach Clans versjon:

«As everybody knows I am Going to Georgia-agnostic at best these days (the song, not the place, the place shreds) but this cover supersedes the original in every way».

På 90-tallet ga Cockroach Clan ut tre skiver på Progress Records, var med på en haug av samlere, i tillegg til å bidra på de gromme hyllestskivene til Jokke, Backstreet Girls og Knutsen & Ludvigsen.

Siden den gang har bandet forblitt en salig smørje av vittige melodier, street-punk med en twist, ståltupp med humor, snaue øyeblikk av jangle pop pælma i ei kjøttkvern, og tidvis et grettent trappetroll fanga i Eschers «Relativity». Bedre illustrert: Hør på låtene og bli dritglad og kjempesinna på en gang! En forbausende herlig blanding av primitive naturdrifter Cockroach Clan smitter alle med når de spiller live.

De har turnert og delt venue med mange snålinger opp gjennom åra; The Toy Dolls, Discharge, UK Subs, Cock Sparrer, Anti-Nowhere League, Vice Squad, The Exploited, GBH, Charta 77, Dia Psalma, og et valthornensemble fra Langevåg i Bømlo, for å nevne noen.

Whitney Rose (US)

"A SULTRY COUNTRY CLASSICIST WITH A TREMBLE IN HER VOICE, WHITNEY ROSE IS PARTIAL TO THE MAGISTERIAL GESTURES OF THE 1950S AND 1960S."

- NEW YORK TIMES

Coming soon..

Pat Reedy & the Longtime Goners (US)

Pat Reedy makes honest honky-tonk music for the modern world, mixing twang, blue-collar songwriting, working-class pride, and an unconventional backstory into albums like 2018's That's All There Is. 

That's All There Is was written during breaks in Reedy's construction job, with lyrics scribbled down on scraps of paper and discarded pieces of wood. Maybe that's why these songs - with their warm, rough-around-the-edges charm - sound different than the contemporary country-pop hits recorded in Reedy's adopted hometown of Nashville. In a city full of Hollywood cowboys and wannabe outlaws, Reedy is the real deal, more influenced by the artists whose filled the airwaves during his childhood years - including Dwight Yoakam, Mark Chesnutt, and George Jones - than anything in today's mainstream.
Years before he moved to Nashville, a 21 year-old Reedy cut his teeth on the street corners of New Orleans. He quickly became one of the city's busiest street buskers, strumming songs for the locals on Lower Decatur and the tourists on Bourbon Steet. Those performances became the launching pad for his career, and although Reedy eventually graduated to proper venues, he never forgot the lessons learned during his roadside gigs.

Hard Luck Street

Hard Luck Street er i 2019 klare med sitt andre album, Darker Days, som er spilt inn i Music A Matic i Gøteborg med Chips Kiesbye (Sator, The Boys) som produsent. 

Bandet fremstår nå som klart råere i uttrykket, men likevel uten å gi slipp på hverken kompromissløsheten, de eksperimentelle stikkveiene og de fengende melodiene som også preget debuten Mosaics - Exile on Hard Luck Street fra 2015.

Hard Luck Street er et band som glir rett inn og finner seg til rette på så vel hardrock-festivaler og punke-events som slitte bluesklubber. Bandet har så langt spilt i Norge, Tyskland, England og Sverige. Medlemmene i bandet har forøvrig lang erfaring fra både band, bransje og booking.

Albumet Darker Days forteller historier om tapte drømmer, pessimisme og død, men alt er innpakket i fengende rock 'n' roll låter av ypperste kaliber. I vår tid er det svært få band som minner om Hard Luck Street. De må oppleves!

HLS er

Tarjei Foshaug: Vokal

David Egeland: Gitar & kor

Jørgen Granholt-Henriksen: Gitar & kor

Tore Kneppen: Bass

Morten Pisani: Trommer & kor

Sugar Louise

I flere år har Sugar Louise turnert hele Norge, alltid med en generøs dose godt humør, fengende 3-greps pop-punk og en hardtarbeidene såpeboblemaskin i kofferten.

Ved siden av et image bygd opp rundt underholdende gimmicks er det ikke til å komme fra at Sugar Louise også innehar internasjonale kvaliteter både når det kommer til låtmateriale og sceneopptreden. De er et av svært få band i sin sjanger i Norge, og som en døgnåpen DIY-fabrikk jobber de knallhardt for hver eneste konsert og hver eneste låt de lager, spiller inn og gir ut.
Deres albumdebut "Everything´s Better With Sugar" (2011) ble godt mottatt internasjonalt, og resulterte bl.a. i spalteplass og samleplate hos Classic Rock Magazine, opptredener for Little Steven van Zandt, og totalt nesten 60 konserter det året. Alle fra fengselsinstitusjoner til ungdomsklubber, punkforeninger og Frelsesarmeen ville ha gladpunkerne fra Trondheim. Albumslippet i seg selv var så spektakulært at det endte opp som dokumentarfilm under årets Kosmoramafestival. Sugar Louise gjennomførte nemlig 24 konserter på 24 timer for å markere platedebuten.
Få dager etter en konsert i regi av Øyafestivalen i 2012, forsvant bandets gitarist Øystein Døsvik. Han ble senere funnet druknet.
Alle konserter ble avlyst.
Etter en kort rekonvalesens returnerte bandet i fjor med ny gitarist, og ny låter resulterte i en ukes studioopphold i oktober.
På albumet "Friends In Love Places" møter vi et Sugar Louise med mer dybde og substans enn på den happy-go-lucky debuten fra 2011. De har tatt med seg erfaringer av både positiv og negativ art, og alt sammen har gjort dette til et mer variert album med rause hyllester til både levende og døde venner. Men selv i et noe mer alvorstynget univers er de fortsatt det samme upretensiøse og livbejaende Sugar Louise; bandet som strør rundt seg med fengende refrenger, god energi og skamløse modulasjoner.
"Friends In Love Places" slippes 3. mars på Naked Hollywood Records. Albumet er spilt inn i Nautilus Studio i Trondheim, og mikset av Eskild Næss (Desperado, Hopalong Knut m.fl.). Mastringen er utført av Stephen Marsh (The Donnas, Bowling For Soup, Bob Dylan) i Hollywood, LA.